Introduktion
Traditionen bjuder att det årliga norska Luftmaktsseminariet i Trondheim avslutas med en kadettföreläsning. Årets seminarium bjöd på mycket kvalificerade föreläsningar som, förutom norska, gav breda internationella perspektiv, också från Ukraina. Innevarande års kadettföreläsning vilket, i koncentrat, återges nedan, speglar synen hos den unga generation som är på väg in i officersyrket. Ett uppskattat inslag var just närvaron under hela seminariet av samtliga kadetter, vilket gav utrymme för äldre och yngre att kunna mötas i berikande samtal.
Redaktören
Kadettforedraget på Luftmaktsseminaret – Ledelse i endring
På Luftmaktsseminaret hadde Mari og jeg det sagnomsuste oppdraget om å holde kadettforedrag for blant annet Luftforsvarets ledelse, samt generaler fra USA, Sverige og Finland. Årets tema var «Forsvaret i en brytningstid» – hvordan skal Norges Luftforsvar navigere seg gjennom en periode med omfattende endring? Det var mange tok turen til Luftkrigsskolen for å lytte til samtaler om luftmaktens fremtid.
I løpet av seminarets to dager var fokuset rettet mot blant annet organisatoriske strukturer, informasjonssystemer og planlegging av luftoperasjoner. For en kadett med halvannet år på skolen og førstegangstjeneste i Hæren føltes temaet tidvis abstrakt, og etter samtaler med andre kadetter ble det klart at flere delte denne opplevelsen. Både Mari og jeg satt igjen med en følelse av at mennesket – den viktigste ressursen i Forsvaret – ikke fikk like mye av generalenes oppmerksomhet.
Kadettforedragets rolle
Kadettforedraget har blitt en tradisjon på seminaret og har som hensikt å gi kadettene en stemme i viktige saker i Luftforsvaret. Tidligere sjef for Luftforsvaret, Rolf Folland, ønsket eksplisitt kadettenes perspektiver på saker som vanligvis ligger utenfor vår innflytelse. Dette er en sjelden, men meget god anledning til å ta opp problemstillinger direkte med sjefene, uten å måtte løfte det opp via den velkjente kommandostrukturen.
Selve foredraget
Mennesket, de som utgjør kjernen i Forsvarets kampkraft, blir ofte glemt i debatter om teknologi, effektivisering og reorganisering. Mari og jeg ble derfor raskt enige om at problemstillingen for årets kadettforedrag burde handle om hvordan man skal ivareta mennesket i endringsprosessene som foregår.
Foredraget var delt i to hoveddeler:
- Del 1: Hvordan endring fører til økt fokus på styring – det konkrete og målbare, som materiell og økonomi – mens ledelse av mennesker, som er vanskeligere å måle, blir mindre synlig og ofte oversett. Vi brukte nedleggelsen av Control and Reporting Detachment (CRD) Osborne på Ørland som et eksempel: Organisatorisk kan nedleggelsen ha vært en fornuftig beslutning, men den hadde likevel store konsekvenser for personellet som jobbet der – mange måtte flytte, pendle eller valgte å slutte. Slike endringer påvirker motivasjon, arbeidsevne og skaper usikkerhet. Som kommende offiserer er det vår jobb å forstå hvordan endring påvirker mennesker og hvordan vi best leder i slike situasjoner.
- Del 2: Hvordan man bør lede i tider med endring. Forsvaret er i kontinuerlig utvikling, og god ledelse er avgjørende for å lykkes med dette. På fordypningsemnet veiledning fikk jeg øynene opp for transformasjonsledelse (TFL), en ledelsesteori som har vist seg særlig effektiv i tider med endring. Transformasjonsledelse handler om å inspirere og engasjere mennesker for å oppnå et felles mål. Når organisasjoner beveger seg fra en nåværende tilstand til en ønsket fremtidig tilstand, oppstår ofte usikkerhet og dalende motivasjon. Her blir TFL et avgjørende verktøy fordi det setter mennesket i sentrum.
De fire I’ene i transformasjonsledelse:
- Idealisert innflytelse – Lederen må være en tydelig rollemodell og utstråle trygghet, integritet og handlekraft. Det krever mot å ta upopulære beslutninger i krevende tider, men det er essensielt for å bygge tillit.
- Inspirerende motivasjon – En tydelig visjon skaper engasjement og driv i organisasjonen. Uten en klar visjon, som i dagens omstillingsprosess i Luftforsvaret, oppstår usikkerhet. Ledere må formidle en inspirerende visjon som gir ansatte retning og tilhørighet.
- Intellektuell stimulering – Transformasjonsledere utfordrer status quo og oppmuntrer til nytenkning. «Slik har vi alltid gjort det» er en holdning som må motarbeides. Ledere må skape en kultur der nye ideer verdsettes.
- Individuell støtte – Mennesket bak uniformen må sees og støttes både faglig og personlig. En leder som prioriterer personellet sitt, skaper en mer motivert og prestasjonsdyktig organisasjon.
Til syvende og sist er det lederens handlinger som avgjør om transformasjonsledelse blir mer enn bare en teori. Luftforsvaret er i endring, og suksessen avhenger av ledere som setter standarden, former kulturen og inspirerer sine underordnede. På scenen stilte jeg sjef Luft, Øyvind Gunnerud, et direkte spørsmål om han var en transformasjonsleder. Svaret var vagt – forhåpentligvis utdyper han i svaret på e-posten jeg enda venter på.
Reaksjoner og tilbakemeldinger
Tilbakemeldingene etter foredraget var utelukkende positive. I pausene snakket vi med engasjerte offiserer som satte pris på at kadettenes stemme blir hørt. Spesielt gledelig var det å oppleve engasjementet på tvers av grader, fra brigader til kadett. Også skolens lærere har uttrykt stolthet over det vi hadde presentert, noe som understreker den sterke samholdsfølelsen ved Luftkrigsskolen.
Foredraget resulterte også i etterarbeid, blant annet artikler i JetSet og The Royal Swedish Academy of War Sciences. Dette etterarbeidet er noe vi gledelig har gjort, siden vi igjen får ytret budskapet vårt. Det er motiverende å se at både nasjonale og internasjonale aktører verdsetter det vi formidlet, som viser hvor aktuelt temaet er.
Læringspunkter
Å lage et produkt som holdt nivået til Luftmaktsseminaret var ikke gjort på en kveld. I starten av prosessen måtte vi først bestemme hva vi skulle snakke om – en prosess vi fikk full autonomi i, noe som skapte et eierskap til produktet vi leverte. I de foregående ukene fikk PowerPoint kjørt seg kraftig, med animasjonsteknikk som Lille Norge sine vegger ikke har sett maken til. I tillegg til å arbeide med det tekniske, måtte vi også øve på presentasjonsteknisk. Vi fikk gode tilbakemeldinger og veiledning fra lærere og kadetter i løpet av perioden, som gjorde at man følte at man hadde «skolen i ryggen». Sluttproduktet var jo Mari og mitt sitt, men vi snakket også på vegne av alle kadettene i salen.
Det er ikke så ofte man skal holde en presentasjon for de nordiske luftforsvarssjefene, så når dagen kom kjente vi begge på nervene. Men all øving, tilbakemeldinger og veiledning hadde gjort oss trygge i produktet og i oss selv, og nervene ble holdt i sjakk.
Jeg vil også slå et slag for fordypningsemnet veiledning, som var en stor grunn til at produktet ble såpass bra. Transformasjonsledelse og evnen til å veilede er noe enhver leder burde ha kjennskap til og anvende i sitt lederskap. Søk veiledning!
Avslutning
Hva kan du ta med deg fra denne artikkelen? I tider med endring er det lett å fokusere på materiell, økonomi og struktur, men uten menneskene som utfører arbeidet, betyr ingen av disse endringene noe. Transformasjonsledelse er mer enn en teori – den gjør endring bærekraftig ved å sette mennesket i sentrum. Kadettforedraget på Luftmaktsseminaret er en unik mulighet til å løfte problemstillinger til Luftforsvarets ledelse, og det er tydelig at sjefene verdsetter kadettenes perspektiver.
Og for de som er interesserte, ligger foredraget tilgjengelig på Forsvarets Høyskole sin YouTube-kanal.
Til slutt vil Mari og jeg gi en stor takk til major (p) Steinar Skaar for god oppfølging og sparring gjennom prosessen!